torsdag 28. februar 2019

Vondt i kroppen


Vondt i kroppen!

Etter en fryktelig lang dag etter levering av ei last med kajakker tenkte jeg å si noen ord om hva som egentlig ligger bak av arbeid på den kajakken du stikker innom butikken å kjøper eller bestiller for sending. 



Vår sesong starter i sept/oktober og ofte med messe hvor vi treffer produsenter og kolleger. Ca 01.11. skal alle ordrer være levert for levering fra februar og utover.
Vi mottar informasjon fra produsentene og må legge en forpliktende ordre i pund eller euro. Noen vil ha forskudd på hele eller deler av beløpet, men felles for alle er at ingen sender ut varer før de er betalt.
For glassfiberkajakker så bruker vi timesvis på å designe fargevalgene og utstyret vi ønsker at de skal leveres med. Både hva gjelder farger og utstyr er dette kvalifisert gjetning basert på erfaring, trender og en god porsjon flaks. Når ordren er sendt er det å vente på en ordrebekreftelse som ofte kommer lenge etterpå. Da skal vår bestilling dobbeltsjekkes opp mot kundens og vår. Stemmer det ikke er det en ny runde.


Når det nærmer seg leveringsdato så skal transport bookes på hele eller deler av transporten. Transport er dyrt, men det er enda dyrere å velge en transportør som ikke ivaretar godset 100%. Deretter forestår en ny runde med utveksling av papirer. TTT - ting tar tid!

Varene kommer nesten aldri til avtalt tid! Vi får varer enten med bil eller båt. Med bil så skal de alltid losses på terminal så lastes på for transport til oss som er ca 15km ekstra. Det vanlige spørsmålet når de ringer fra fraktselskapet er "dere henter vel?" In your dreams!
Ehhh....dvs på noen forsendelser med glassfiberbåter så gjør vi faktisk det for å få de skadefri hjem. Er ikke så lenge siden vi fikk noen kajakker hvor den lokale transportøren ikke hadde lang nok bil. Han løste det ved å åpne bakdørene, løfte liften rett opp og la de på skrå fra bakveggen på hytta og utover. Han så ikke problemet, selv får han fikk det forklart i klartekst!


Vel, kommer de med båt er det slingringsmonn på inntil ett døgn pga vær, kaiplass og heft rundt forbi. Vi er nødt til å være på kaia å losse de selv siden erfaringen med kajakker og truck er dårlig! Da må vi være to og ringerunden begynner. Hvem kan være med, hvem kan disponere tida si så fritt osv. Det har skjedd før at vi har vært klar og båten har tatt til høyre inn Balsfjorden på ad-hock oppdrag. På forhånd må vi tømme kajakkhengeren for 12-16 kajakker. Gjøres ofte dagen før av to personer.

Så er det venting på kaia. Er det 200 paller som skal av før vi får vårt eller tas vi først? Bare å vente.
I tillegg er vi ofte i veien uansett hvor vi står. Når kajakkene er klar for lossing må vi være to. De må bæres 50-100m og legges på kaia fortløpende. Deretter skal de legges på henger og stroppes. Dette tar tid! Med 20-30 kajakker med variabel merking kan vi bare glemme å sortere å holde planen om at disse skal legges på først siden de skal av sist osv. Så kan kjøreturen begynne og det er avlastning i en haug på egnet sted og stress tilbake for en ny tur med samme operasjon.
Dette kan også være på sein kveld/veldig tidig morgen. Hurtigruta kommer 23.45 og skal vi hente utleide kajakker på den er vi ferdig midt på natta.




Når berget av kajakker er stort nok begynner sorteringen. Noe skal hit & dit. På henger og bil igjen! Vi har mye kajakker på lager og totalt 5 forskjellige lager. Det lengste 40min fra butikken. Tungt arbeid er det også!

Når alt er i hus begynner utpakking av de som skal leveres straks. Sjekk at kajakken er slik som bestilt, ikke skader og montering av det som skal gjøres av oss. Vi betaler ekstra for pakking av glassfiberkajakker for å minimalisere risiko for skade. Så begynner ny pakking med dobbel forsterkning siden å sende kajakker singel er det enda større risiko for at de blir slept, skuvd og sogar kastet eller lempet! Søppel fra utpakking skal også håndteres.

To stykker må til for å få den på bil pga vekta. Ved sending så må vi kjøre den til terminal siden innhenting vil koste skjorta. Alle som har vært på en terminal de siste 7-8 årene vet at det å kjøre inn/ut ikke er bare enkelt så igjen TTT!



Kajakken(e) levert og kunden(e) informert. Vel tilbake skal kajakkhengeren fylles opp med alt som er lastet av. To stk er nødvendig og stropping av kajakkene tar tid!

Så, det dere som kunder ser er "glansbildet" i butikk eller på nett.

Dette er hverdagen for alle oss som er spesialbutikker vil jeg tro. XXL ol har det nok på en helt annen måte med 1-2 modeller og så hele containere levert på døra. Dersom vi skulle beregnet oss godtgjørelse for dette så ville prisen på kajakken minimum ha vært 10% høyere pr båt, men det er ikke mulig og bli nesten lagt i en "dugnadspott". Det er selvfølgelig ikke optimalt å jobbe gratis, men slik blir det og det store bildet må fokuseres på.

Du leste sikkert dette som ren underholdning og det var det ment som også, men ta det også med deg når du finner en kajakk med litt annen pris hos en leverandør enn en annen. Det er kanskje en grunn til det!


Når vi går igang med den 17. sesongen så er jeg ganske sikker på en ting, det er ikke mange personer i dette landet som har løftet og bært flere kajakker enn meg! Avslutningsvis må jeg også sitere vår mellomste sønn som for mange år siden uttalte, "det er ingen i Norge som har bært mer kajakker uten å padle som meg"! Uten god hjelp hadde vi ikke klart å få dette til å gå rundt!

Velkommen til ny sesong!

PS! Jeg har ikke nevnt noe om transportskader - det trenger et eget kapittel med hensyn på tid!

søndag 23. desember 2018


Da har Bernt har vært innom med tidevannstabellen for 2019, vi har låst døra før jul, treet er pynta og det er tid for en liten refleksjon.



Det var veldig artig å nettopp lese en tråd på Facebook hvor en person ganske langt fra Tromsø råder en spørsmålsstiller til å dra til oss for å finne rett kajakk. Det ville være verdt turen, iflg han. Tråden var opprinnelig fra ei relativt lita dame som skulle kjøpe sin første kajakk. 
Vi ser ganske mange slike spørsmål og svar i løpet av året. Dessverre er mange svar basert på direkte kunnskapsløshet og en del bare på egenopplevelse. Noen ser også dette som en mulighet til å bli av med sin gamle kajakk. Av prinsipp kommenterer vi aldri slike saker siden det fort kan bli misforstått, men det klør litt i fingrene fra tid til annen.

Når vi alle skal gi et råd i beste mening så må vi alltid huske på at det som er riktig for en ikke sikkert er det samme for en annen. En god sammenligning er ski. Når jeg ser tilsvarende tråder som gjelder for eksempel ski virker det som om at man i større grad legger brukerens bruk og erfaring til grunn før man mer eller mindre konkluderer. Kanskje fordi mange har gått gradene og til slutt funnet det optimale utstyret til seg og sitt bruk? 
Når man ferdes i miljøet ser man mye forskjellig utstyr og noe er så feil som det kan bli ut fra bruken/brukeren og en direkte begrensning for bruk. Når vi har kurs/workshops, forsøker vi å være tydelig på akkurat slike ting. Ikke bare for at det vil hjelpe personen selv, men også fordi mange av de som velger å utdanne seg videre har en genuin interesse for padling og vil være ressurspersoner i neste omgang. Selvfølgelig kan det fort tenkes at ”dette sier de bare for å selge utstyr”, men nei, det gjør vi aldeles ikke!

For å sitere en padler som ble sittende fast og ikke fikk av trekket på et arrangement vi var på ”det skulle vært straff for å selge oss nybegynnere slikt utstyr”. Trekket var i overkant stramt, men nærmest livsfarlig for en nybegynner som kun hadde gått rundt planlagt før!

2018 har vært et greit, men litt krevende år for oss. Innkjøp av kajakker innebærer 100% kvalifisert gjetning om kommende sesong. Allerede i november er våre ordrer for 2019 lagt. Det innebærer at vi skal vite hvilke modeller, antall, spesifikasjoner og farger som vil selge kommende sesong. Dette treffer vi sjelden på. Når vi i tillegg får en juni med temperaturer nærmere 0 enn 10 grader så hjelper det ikke på lysten til å være ute. Vel, til tross for dette fikk vi en ok sesong ikke minst når vi sammenligner oss med store aktører i mer folkerike områder som hadde en betydelig nedgang. Mest sannsynlig av andre grunner enn været. 
Når det er sagt så er vi genuint interessert i padling og synes faktisk at kvalitetsutstyr skal være tilgjengelig i butikk. Snakket med en kollega på en stor butikk sør i landet på ei messe i år vedr en modell i det øvre prisbildet. Han ville bestille en stk og ta resten på bestilling i løpet av sesongen (6-8 ukers leveringstid). På det gjeldene tidspunktet hadde vi 7 på lager!

Vi kommer til å fortsette med kvalitetsutstyr og kvalifisert rådgivning også i 2019 så får andre være god på markedsføring og massesalg! 

2018 har vært ganske travelt på ”havet”. Det startet med Vinterpadletreffet hvor vi var 3 stk engasjert med workshops. Mange måneder før det startet vi prosessen sammen med programansvarlig rundt innhold på treffet. Grunn- og Teknikkursene startet i begynnelsen av mai og gikk slag i slag. Vi var engasjert både av THPK og Trulle for spesifikke kurs på turledelse og utvidet førstehjelpskurs. Takk for tilliten!
I tillegg har vi kjørt kvelder med fokus på reparasjon og rigging av kajakk. I september ble det for to av oss tid for egenutvikling med tur til Wales og Isle of Man. Veldig nyttig, ikke minst for å se forskjeller i tenkemåter. 

Som nevnt i tidligere oppsummeringer av (padle)året så er det godt å se hvor bra det jobbes både i det formelle og mer uformelle padlemiljøet. Gode planer og rutiner utarbeides og følges. I år vil jeg gi spesiell honnør til Tromsø Havpadleklubb. Ikke bare har man fått på plass en dynamisk tenking rundt planarbeid, men også i praksis brukt tid og penger på å videreutvikle turledere. Ingrid, Unn, Kjetil, Steinar, Nina, Siv og Liv har virkelig brukt av sin tid for å drifte og utvikle denne klubben! Legger vi til at utallige medlemmer stiller til dugnad som turledere, bidragsytere i små og store prosjekter og jeg vet ikke hva, så er det rett og slett imponerende! Takk til dere alle!

Det er også imponerende å se hva Lise, Per Magnar og Hege får til med sine bedrifter på Elements Arctic Camp på Rebbenesøya og Norwegian Wild på Senja. Husk, de er avhengige av kunder, og der kommer vi alle inn, uansett om det gjelder besøk eller framsnakking på en eller annen måte.

Til slutt vil vi takke Kjell-Arne og Morten for jobben på og utenfor havet og ikke minst Runar for alle mulige oppgaver på land. 

God jul og godt nytt år!

Alf & Tove

søndag 29. januar 2017

NPF Teknikkurs

Hvis du lurer, så står NPF for Norges Padleforbund.

Teknikkurs er 3. kurset i Vått-kort stigen til NPF. De fleste i vårt område har hoppet bukk over det første kurset, Introduksjonskurs, og gått rett på Grunnkurs på 16t. Har du gode ferdigheter kan en NPF Veileder evaluere deg og slippe deg inn på Teknikkurs direkte.

Vel, nok om det formelle! Innholdet i Teknikkurset kan du lese om her. Nivået på deltakere kan selvfølgelig variere på et slikt kurs så dette er å betrakte som et minimum. Noen har ferdigheter nok til at vi kan gå videre med andre momenter.

På Grunnkurs så jobber vi mye med innlæring av ting hvor utgangspunktet er ingen eller liten erfaring. Metodikken kan da fort bli mye instruksjon som "ta tak i dekkslina på motsatt side og legg høyre fot på åra" osv. Nå endres ting til en viss grad siden du som deltaker har erfaring.
For å veilede noen må man først finne ut hvor de er - skriver Søren Kierkegaard. Han har helt rett! Når vi ser det kan vi gå videre derfra og metodikken endrer seg fort fra instruksjon til veiledning. Dvs at du må se, prøve, øve, evaluere og reflektere selv. Hva gjør da vi som har ansvaret for kurset? Joda, vi forsøker etter beste evne å veilede deg i denne prosessen.

Dersom du ser på padleren på bildet. Hva gjør han egentlig? Kanter han kajakken for å svinge eller for å unngå land? Hvorfor har han åra der? Hva med kroppen? Skjer det noe under dekk som er viktig?
Der ser du, med noen enkle spørsmål så reflekterer du plutselig og bildet går fort over fra bare en illustrasjon til et bilde som gjør at du tenker over hva du faktisk gjør?



Dersom du tror dette medfører at du skal finne ut alt selv så er det ikke slik, men du er på tur videre både kunnskaps- og ferdighetsmessig og da må vi forsøke å hjelpe deg til utvikling både på egenhånd og sammen med andre. Du vil sannsynligvis plages med noe og kanskje bli irritert over at veileder ikke "bare kan si hvordan det skal gjøres". Kanskje vedkommende faktisk kan eller at han ikke har mulighet siden han ikke 100% vet hva du opplever. Da er det ofte du som må si noe om hva du opplever.

Bla så stiller vi fort krav til deg på Gruppeoversikt, HMS og Skadeforebygging. For de som velger å gå videre til Aktivitetslederkurs så er dette momenter vi har fokus på at du behersker.

Under hvilke forhold øver vi? Min erfaring er 100% at vi må starte i områder som ikke er eksponert siden det alltid er grunnteknikker som må tas tak i. På dag to gjør jeg ei vurdering ut fra gruppas totale kompetanse opp mot kursmål og værforhold. Dag 1 blir med utgangspunkt i Eidkjosen.

Synes du at dette høres interessant ut? Meld deg på kurs i starten av Mai, da!


torsdag 26. januar 2017

Tørrdrakter

Bare en liten påminnelse om vedlikehold av tørrdrakter.


De aller fleste draktene som selges i dag er av pustende materiale. Kort fortalt så er det et materiale med et grovere ytterstoff, et laminat og et innerstoff. Ytterstoffet står for tettingen. Laminatet for å slippe ut fuktighet i formen "damp" og innerstoffet for å beskytte herligheten. Laminatet kan også være i flere lag. Dette er veldig grovt beskrevet, men gjør det kanskje forståelig?

Ytterstoffet er satt inn med impregnering/voks for å hindre at vannmolekyler (som er ganske store i denne sammenhengen) skal komme inn. Dog så slipper svette"damp" ut via laminatet. Laminatet er veldig finmasket med tusenvis av hull på et lite område. Dersom vannet trekker gjennom ytterstoffet vil laminatet ikke klare å holde det ute over litt tid og vi får lekkasje. Lekkasje (foruten direkte hull) skjer også siden drakten ikke blir godt nok skylt i ferskvann og da helst lunket vann. Å la drakten ligge i lunket vann fra tid til annen er lurt.
Ser du på et annet plagg (eller kanskje bilen din?) som har vært i kontakt med saltvann så ser du fort saltstriper. Tar du salt mellom fingrene og gnir så skjønner du fort at dette gir stor slitasje. I tillegg til dette så er det selvfølgelig sømmer i drakten. Disse er tapet på minst en side for at drakten skal være tett.
Så, vedlikeholdet består i impregnering så snart du ser at drakten begynner å trekke vann, helst før. Har dette pågått en stund så får du den neppe tett igjen. Det eneste stoffet jeg pr dd har vært borti hvor det går å tette "som nytt" er Fjällräven hvor man varmer inn voks. Disse har dog ikke tørrdrakter.

Deretter så er det skylling og ikke minst ettersyn på taper. Tapene løsner i ender og de må limes på umiddelbart eller så har man fort litt mer jobb. Jeg kan si at på samtlige drakter jeg har skiftet noe på i år så har tape en eller annen plass vært løs. Tapen gjør også drakten mer stiv rundt sømmen og slitasje på innerstoffet i sømkanten er vanlig. Her kan man stryke på reparasjonslapp eller litt Aquasure.


En annen ting er stofføtter. Så langt jeg vet er det ingen produsenter som gir garanti på disse. Det handler ikke om at man er uforsiktig ved å gå uten sko etc, men at drakten blir gått i. Drakten tas på så begynner man å sjaue resten. Hælen på drakten gnis da mot skoens hæl og ting skjer fort. Tenk f.eks at etter ei badeøkt på ei strand så går man litt att og fram, til bilen etc. Ned i skoen er det 100% sikkert sand som gnis inn i sokken og dette medfører hurtig lekkasje. Her er latexføtter mye mer slitesterk, men går i stykker av andre årsaker.

Hvor lenge en drakt er tett handler ikke om pris, men om ettersyn etter min mening. Flere sømmer så flere lekkasjepunkter. Levetiden generelt handler om bruk og ikke når den er kjøpt. Det er dog store forskjeller på garanti på levetid på laminat fra merke til merke.
Mange legger nå straks bort drakten for en periode. Husk å smøre latex med gummifornyer av en eller annen type. Putt gjerne noe inn i føttene slik at den originale bretten på sokkene ikke får eskalere. Brett/rull drakten slik at latex ikke kommer i kontakt med hverandre og gjerne med et mellomplagg/papir på halsen.



Lagre mørkt. Latex"pest" er relativt vanlig og kommer av flere ting, men grunnleggende er forurensning kombinert med andre ting. Du ser det ved at latexen ser "smeltet" ut. I så fall klipp den av direkte og vask fingrene godt før du undersøker resten. Det smitter faktisk!
Glidelåsen trenger smurning så jevnlig at stift nærmest bør oppbevares i drakten.
Vel, det er sikker mange meninger og oppfatninger om dette, men jeg håper at noe var nyttig for deg!?
PS! Leste du vedlikeholdsanvisningen etter du kjøpte drakten? Hvis ikke finner du den nok på produsenten sin side.